Mini-elbil på godt og vondt

Mini E er en trillende testbenk. En morsom elbil, som aldri kommer i produksjon, og det skjønner man etter å ha kjørt den.

FØRSØKSKANIN: Mini E finnes fordi BMW vil prøve ut teknologien, ikke fordi det skal lages en elektrisk Mini.
Publisert: Publisert:
IKKE FØRSTE GANG: Dette er slett ikke første gang BMW-konsernet lager en elbil. Det var i 1969 og bilen var basert på 1602-modellen. Noen serieproduksjon ble det aldri, men den ble brukt under OL i München i 1972.
PLASSMANGEL: Baksetene er erstattet av batterier og bagasjerommet er rimelig snaut.
PLANEN: Mini E begynte testingen i 2009. Nå i sommer triller de ut ActiveE, som er basert på BMW 1-serie som skal teste videre. Det skal ende med serieproduksjon av BMW i3 i 2013.
SOM VANLIG: Inni har det ikke blitt gjort stort. Men klokkene er nå mer fokusert på batteriets ve og vel.
PRØVE OG FEILE: Flere store bilprodusenter tester elbiler ut på utvalgte brukere før de bestemmer seg for hva som fungerer og ikke.
PROBLEMOMRÅDE: Bilen skal ha en rekkevidde på minimum 15 mil. Her har den kjørt 5,1 mil og har 2,7 igjen før det er tomt. Det regnestykket går ikke opp.

De siste to årene har det rullet drøyt 600 Mini E rundt i verden. Dette er biler som kjøres av vanlige folk, som en levende testbenk.

Denne elbilkoverterte Mini-en har friske ytelser, nesten i klasse med toppmodellen John Cooper Works. Mini E yter tilsvarende 204 hestekrefter, noe som er 20 mer enn Cooper S og sju mindre enn John Cooper Works.

Samtidig gjør batteripakken at den får et vektpåslag på rundt 300 kilo. Dermed blir bilen litt annerledes å kjøre enn en vanlig Mini. Måten elmotoren virker på gjør og at man får en ganske annen kjøreopplevelse.

Bremsemotstand

Elmotorens karakteristika, hvor man har maks effekt umiddelbart, er gitt en liten forsinker. Det er rett og slett for at man ikke skal starte turen med en episk momentstyring.

Deretter er akselerasjonen heftig. Lik andre elbiler er det et kraftig og uforstyrret drag som ikke er forkludret med gir.

Flere biltester

Når man slipper opp gassen, skjer det noe som skiller den sterkt fra sine fossile søsken. Da starter den med regenerering av energi. Det vil si at den påfører bilen bremsemotstand, som skaper energi. Dette gjør at man kan ha kjørt en tur der man aldri har vært borti bremsepedalen.

Det er uvant, og gjør at man raskt tilegner seg et annet kjøremønster enn man normalt har. Hvor man lar bilen selv ta av fart uten å bruke bremsepedalen. For at dette skal fungere må man ha en mykere kjørestil enn hva som ville falle naturlig i en Cooper S, og ha en større avstand til trafikken i front.

Regn

Kjøreegenskapene er i utgangspunktet gode, slik man kjenner det fra en vanlig Mini, men det er momenter som avslører at bilen i den formen her aldri vil bli et produkt Mini-eier BMW kommer til å selge over disk.

Mer bilstoff på E24BIL

På dagen vi prøvde den var det regn, og Mini E sliter på våt asfalt. Gir man mye gass på en rettstrekning, så spinner den. Det samme skjer om man prøver å akselerere ut av en sving. Egenskaper som aldri kommer til å slippe gjennom når BMW om ikke lenge kommer med sine første salgsklare elbiler.

Det er og ganske opplagt at batteriplasseringen ikke er optimal. Der baksetene pleier å være i en Mini, er erstattet med litium-ion batteripakken. Så om en vanlig Mini ikke akkurat byr på stor plass, har det blitt syltynt her. Bakerst er det kun et lite bagasjerom, hvor mye av plassen blir tatt opp av ladeledningen.

Hastverk

Dette er så åpenbart en bil der testing av drivverk er poenget. Grunnen til at BMW for noen år siden valgte å bruke en Mini til dette, er at de ønsket å komme raskt i gang da de kommende CO2-kravene til EU ble lansert. De mente da at den enkleste løsningen var å gjøre dette med en Mini.

FINN FEILEN: Skulle man være i tvil: Mangelen på eksosrør forteller om elektrisk drift.

Siden Mini E prosjektet ble startet, har BMW valgt å satse hardt på elbiler. I høst åpnet de en helt ny fabrikk som kun skal bygge slike biler, som skal bli et eget undermerke i BMW-systemet. Nå i sommer starter de tester av drivlinjen som skal komme i deres første heleltriske bil, BMW i3. Drivlinjen skal sitte i en BMW 1-serie som de kaller ActiveE.

Her vil det forekomme bakseter og et bagasjerom på 200 liter. Motoren blir noe svakere, på 170 hestekrefter, men den større og tyngre ActiveE skal ha samme rekkevidde som Mini E, cirka 160 kilometer.

Det store problemet

Det er liten tvil om at egenskapene til en elmotor har en rekke fordeler satt opp mot en forbrenningsmotor. Mangel på bevegelige deler som kan gå i filler, umiddelbar levering av maks krefter, utslipp, lyd og så videre.

FREMTID: Mini E har sine mangler, men så fort batteriproblematikken er løst, vil elbilene summe rundt i et stort antall.

Men på et punkt er de foreløpig sjanseløse som bil nummer én. Rekkevidden er og blir problematisk.

Det ble sørgelig klart med Mini E. Etter veldig kort tid var rekkevidden halvert. De opprinnelige 15 milene var blitt til 8 fra Fornebu til Sandvika. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men det er tydelig at jevn motorveikjøring trekker mye strøm, i tillegg gjorde regnet at både vifte og viskere måtte jobbe. Det siste er noe av forklaringen, men det blir jo litt trist når man realitetssjekker konseptet. Det er noe som heter dårlig vær i dette landet.

Det å hele tiden se ned på batterimåleren med mild angst, mens den forsvinner nedover skalaen, viser hva som er kjerneproblemet.

Får man løst dette, med en rimelig rekkevidde under norske forhold uten at man må kjøre som om det ligger en skorpion under gasspedalen, er elbilen der den skal være.

Med den elbilsatsingen som BMW har satt i gang, så må man håpe og tro at dette er i boks innen rimelig tid.

Les også

Følg E24 biljournalist på Twitter: @mortab

Publisert:

Her kan du lese mer om