Svindelofre kan få bedre beskyttelse. Tirsdag startet BankID-sak i Høyesterett.
Sikkerhetsekspert mener bankene har alt å vinne på å kreve erstatning fra offeret i svindelsaker. Neste uke behandles forslag til ny lov som kan flytte ansvaret over på bankene.
Tirsdag startet behandlingen av en sak om BankID-svindel i Høyesterett.
Saken, som ble anket fra Agder lagmannsrett, omhandler en person som ble svindlet for rundt 1,4 millioner kroner av en kollega.
Kollegaen tok opp lån i fornærmedes navn ved hjelp av hans BankID-brikke, som ble oppbevart i et skap på jobben. Kollegaen er siden blitt straffedømt for svindelen.
EasyBank krever nå over 100.000 kroner i erstatning.
Men det er svindelofferet – og ikke den straffedømte kollegaen – kravet er rettet mot.
Ny lov flytter ansvaret over på bankene
Spørsmålet om hvorvidt innehaveren av BankID-brikken er erstatningsansvarlig for det økonomiske tapet, går rett i kjernen av debatten rundt ny finansavtalelov.
Lovforslaget skal behandles i justiskomiteen på Stortinget 17. september, og innstillingen er ventet 17. november.
Som E24 tidligere har skrevet om, åpner dagens regelverk for at bankene kan fremme store erstatningskrav mot svindelofre.
I det nye forslaget flyttes bevisbyrden i svindelsaker over på bankene.
Dersom det nye lovforslaget vedtas, vil hovedregelen altså ikke lenger være at du selv må dekke det økonomiske tapet dersom du blir utsatt for svindel.
Forslaget legger opp til en egenandel på 450 kroner, dersom retten finner at eieren av BankID-brikken har opptrådt uaktsomt.
Ved grov uaktsomhet øker egenandelen til 12.000 kroner.
Ukjent person tok opp lån i Shadis navn: Sitter med milliongjeld
Sikkerhetsekspert: – Kan bety døden for BankID
Sikkerhets- og passordekspert Per Thorsheim er kritisk til at det i dag er offerets ansvar å bevise sin uskyld.
Ifølge ham er det lettere enn de fleste tror å få tilgang til noens BankID-koder.
– Dersom Høyesterett kommer til at oppbevaring av BankID på jobben er grovt uaktsomt, så må jo det bety døden for BankID på mobil, sier han.
Thorsheim påpeker at mobilen er med overalt, og at BankID kan kjøres selv om en smarttelefon er låst. Han viser til forskning som tilsier at den firesifrede, selvvalgte pinkoden er langt fra umulig for svindlere å knekke.
– Statistikken for å gjette riktig er at med tre forsøk pr. person, så vil du treffe riktig på én av 11 personer, sier Thorsheim.
– Skjuler seg bak BankID
Ifølge en årlig undersøkelse fra Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) er 150.000 personer over 18 år blitt utsatt for identitetstyveri de siste to årene. Torsheim mener bankene har alt å vinne på å kreve erstatningen fra offeret.
– Det er rett og slett billigere og mer kostnadseffektivt for banken enn å gå etter svindlerne, sier Thorsheim.
Han mener dagens lovverk legger opp til at finansbransjen kan skjule seg bak en påstand om at BankID er sikkert.
– Men sikkerheten til de ulike brukernettstedene er vel så viktig, sier han, og legger til:
– Vi kan ikke ha et lovverk som er basert på at du, uansett hva som skjer, ikke må la deg lure.
Forbrukerrådet: – Offeret er svakeste part
Thorsheim får støtte fra direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Hun sier ofre som utsettes for svindel blir stående «nærmest rettsløse».
– I denne, og mange andre av disse sakene står forbrukerne mot en sterk, profesjonell aktør. I forholdet mellom bank, forbruker og svindler, er forbrukeren alltid den svakeste parten, sier Blyverket.
Forbrukerrådet er partshjelper i den pågående saken.
– Vi håper Høyesterett nå kan gjøre det klart hva slags vurderinger som skal tas, og hvordan bevisene skal vurderes – slik at vi kan unngå så mange slike belastende saker for forbrukere, sier Blyverket.
Frykter ny lov vil gi mer svindel
Et av de store spørsmålene i debatten om erstatningsansvar handler om svindel i nære relasjoner.
Hvis din ektefelle bruker BankID-brikken din til å ta opp forbrukslån i ditt navn, er det rimelig å forvente at banken har ansvar for å dekke tapet?
Det mener ikke finansnæringens hovedorganisasjon, Finans Norge.
Ifølge forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård er 450 kroner en altfor lav sum å betale for å opptre uaktsomt.
– Vi frykter den nye loven legger opp til at hver og én av oss blir mindre påpasselig med å beskytte BankID-en vår.
Hun sier BankID-systemet fremdeles er avhengig av en høy grad av tillit.
– Det betyr ikke at bankene aldri skal ta ansvar. Men balansen som det legges opp til i det nye regelverket, er feil, sier Nergård, som var forbrukerombud frem til 2016.
Bankenes lobbykamp mot nye svindelkrav: 20 møter med Mælands departement
Sterk motstand
Det har tatt regjeringen nesten tre år å få ferdig forslaget til ny finansavtalelov. Tidsbruken har utløst kritikk fra både opposisjonen og forbrukermyndigheter.
Lovforslaget ble først lagt frem i desember 2017, og møtte umiddelbare protester fra banknæringen i høringsrunden.
Som E24 tidligere har omtalt, har banknæringen drevet en intensiv lobbykamp mot lovforslaget i kulissene, og vært i hyppige møter med Justisdepartementet.