Altor på oppkjøpsjakt etter teknologiselskaper: – Jeg er overrasket over hvor få som er norske

Oppkjøpsfondet Altor er på jakt etter nordiske tech-selskaper til sin nye milliardsatsing som ledes av Eivind Roald. Han mener det er for få selskaper i Norge. Kommunal- og moderniseringsministeren er ikke helt enig, men mener vi må klare å skape flere bedrifter på vei ut av coronakrisen.

– Miljøet i Sverige, og til dels i Danmark og Finland er mye større. Jeg kan ikke si at jeg kan forklare nøyaktig hvorfor, men det er dette vi ser, sier Eivind Roald, konsernsjef i QNTM Group.

Forrige uke kunne E24 fortelle at Altor oppretter et nytt selskapet kalt QNTM (uttales Quantum). Roald og teamet får milliardbeløp til disposisjon for å bygge opp et konglomerat av digitale selskaper under QNTM-paraplyen.

De ønsker å bygge et økosystem av selskaper innenfor digital strategi og implementering, programvareutvikling, IT-utvikling, samt digital innholdsproduksjon og -distribusjon.

Målet er at gruppen skal ha milliardomsetning om ikke lenge og i arbeidet med å få det til må flere selskap kjøpes opp.

Altor og QNTM-teamet startet med å se på en liste med 850 selskaper, som nå er kokt ned til 200 potensielle oppkjøpskandidater. Per nå er man i dialog med et tosifret antall selskaper.

– Jeg er overrasket over hvor få som er norske. Vi finner enormt mange unike teknologiselskaper av ulik art i Sverige, både i nisjer og også større bedrifter, sier Roald.

– Enten det er snakk om Klarna eller Spotify må vi bare erkjenne at man har kommet mye lenger i Sverige på å utvikle globale, digitale merkevarer, sier Roald.

– Blir det noen norske oppkjøp i QNTM?

– Vi er i dialog med norske selskaper også, men mengden er så mye mindre enn de svenske. Der kan jeg finne miljøer som omsetter for hundrevis av millioner, mens mange av de norske er små med kanskje noen titalls millioner i omsetning, sier Roald.

Han peker samtidig på at det skjer positive ting i Norge, som alle selskapene som har kommet til markedet via Merkur Market-markedsplassen på Oslo Børs, inkludert Altor-investeringen Meltwater.

– Det offentlige og de største selskapene har et ansvar

Selv om Roald ikke mener han har fasiten på hvorfor særlig Sverige peker seg ut, så peker han på flere faktorer som han mener har bidratt historisk.

– Noen mener det skyldes at vi ikke har hatt et godt nok rammeverk i Norge, blant annet for opsjonsbeskatning. I tillegg pekes det på en manglende vilje til å investere i oppstartsmiljøer og bedrifter i tidlig fase, selv om vi har Investinor og andre miljøer som bidrar, sier han og fortsetter:

– Det begynner å bli bedre opsjonsbeskatning i Norge, men tidligere har den vært latterlig når man vet hvor mye investeringer som kreves for å løfte digitale selskaper og hvordan de prises på en verdi langt fremme i tid.

– Kan Sveriges suksess skyldes at de tradisjonelt har vært gode på å bygge opp selskaper til å bli globale merkevarer, som Volvo, Ikea og H & M?

– Det er nok noe av grunnen. Det er også et større samfunn. Samtidig tror jeg også man kan summere opp antallet som jobber i eller opp mot offentlig sektor og olje og energi, så vil man finne at svært mange i Norge er knyttet til det.

– Du har jo vært engasjert i det norske helseteknologiselskapet Dignio. Hva kan man lære av deres suksess?

– At man kontinuerlig har behov for kapital, men det har Dignio lykkes med gjennom bistand fra blant andre Investinor og nøkkelinvestorer som Hugo Maurstad, sier Roald og fortsetter:

– Det andre er at når Norge er så tunge på olje, energi og offentlig sektor, så må det offentlige begynne å investere i digitale løsninger fra mindre selskaper og ikke bare de store. Dette var Dignios utfordring i starten.

Roald, som selv har vært administrerende direktør i HP Norge sier at det offentlige «må slutte å bare kjøpe fra de store» internasjonale teknologiselskapene.

– Og beslutningsprosessene må gå raskere i det offentlige. Mange av bedriftene er jo døde innen den tid det offentlige bestemmer seg og kjøper inn, sier Roald.

– Et tredje punkt er at det offentlige og de største private selskapene har et ansvar for å utvikle denne industrien i Norge. Da må man ikke bare tenke pris eller arrangere konferanser for oppstartsselskaper, man må også begynne å kjøpe fra disse selskapene, fortsetter han.

Mener Norge har suksesser – i sine nisjer

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup var tidligere digitaliseringsminister.

Han har lenge vært engasjert i å få samfunnet stadig mer digitalisert, og at vi skal klare å skape norske bedrifter og arbeidsplasser basert på teknologien og mulighetene som byr seg.

Senest i høst lanserte han et program som skal gi flere offentlige innkjøp hos oppstartsbedrifter.

Selv om han er enig i at det offentlige spiller en sentral rolle i å stimulere norske gründer- og teknologibedrifter, mener han vi faktisk har mye å være fornøyd med i Norge:

– Jeg er ikke helt enig i beskrivelsen hans av Norge. Vi har jo selskaper som lykkes godt i det digitale feltet, men de er gjerne mer rettet mot de bransjene der vi er store fra før som olje, energi prosessindustri og fisk, sier Astrup.

– De mest avanserte teknologibedriftene innenfor oppdrett finnes jo i Norge og det samme gjelder for olje og energi. Det er ingen tvil om at USA og Kina har kommet ekstremt langt innenfor det digitale på forbrukermarkedet, men i Norden har vi et stort potensial for å lykkes innen industri og kunstig intelligens, fortsetter han.

Han peker på at vi i Norge har noen fordeler gjennom at vi er svært gode på noen bransjer som nevnt over, og at vi allerede har investert mye i teknologi og kompetanse for å være konkurransedyktige med vårt høye kostnadsnivå.

– Cognite er et eksempel på et selskap Norge har lyktes med, men vi må gjøre mer. Jeg er egentlig ikke så bekymret for utviklingen i de store bedriftene åre, men i floraen av små og mellomstore bedrifter som ligger under, sier Astrup.

Astrup trekker også frem den hektiske aktiviteten som har vært det siste året i transaksjoner og etableringer, noe som blant annet har vist seg på Merkur Market-markedsplassen (nå Euronext Growth) til Oslo Børs.

– Så det er mer og mer som skjer, og kapitalen virker å være tilgjengelig, sier Astrup.

– Ikke gjort i en håndvending

Selv om vi er gode på mye i Norge, mener Astrup at vi må omstille oss – særlig på vei ut av coronapandemien.

– Vi må skape flere trygge jobber fremover, og her kan offentlige innkjøp få stor betydning.

I fjor høst annonserte Astrup et nytt program som skal sørge for at mer av de rundt 560 milliarder kronene som det offentlige kjøper inn for hvert år brukes hos norske oppstartsbedrifter.

– Dette programmet starter opp nå i år, nettopp fordi vi anerkjenner at det offentlige må bidra til mer innovasjon og at det offentlige kjøper inn mer fra oppstartsbedrifter, sier Astrup.

– Vi skal ikke bare kjøpe fra de store bedriftene – både fordi vi må se oss rundt etter innovasjon man kanskje ikke alltid finner hos de store bedriftene og fordi det offentlige må bruke innkjøpsmakten sin til å bli grønnere og mer effektiv, fortsetter han.

Han er samtidig tydelig på at det «ikke er gjort i en håndvending» å snu offentlige innkjøp.

– Sitter man i en kommune og skal kjøpe en IT-løsning, så er det ofte greit å kjøre «safe» – man velger hyllevare fremfor en ny løsning. Samtidig ser vi flere som evner å tenke nytt, sier Astrup.

– Jeg har besøkt mange teknologibedrifter som fikk sin første viktige referanse hos det offentlige før de gikk utenfor landets grenser, fortsetter han.