NY MASTERSTUDIE: Norske band tjener mer enn før

Platebransjen tildekker den virkelige sannheten om den digitale revolusjonen.

FESTIVALINNTEKTER: Færre kjøper musikk, men flere går på festival - og festivaler er en bedre inntektskilde for artisten enn CD-salg.

Sørbø, Krister
Publisert:,

- Plateselskapene vet de taper penger, og de vil at vi skal tro at hele bransjen taper penger, sier siviløkonomstudent Anders Sørbo til E24.

CD-salget er på sitt laveste siden 1991, men den gjennomsnittlige norske musiker tjener langt bedre i dag enn for ti år siden. Det viser en masterstudie Sørbo har utført sammen med Richard Bjerkøe ved Handelshøyskolen BI.

Siden 1999 har gjennonsnittsartisten hatt en reell inntektsvekst på 66 prosent.

Les også: Laveste CD-salg på 19 år

Tjener på konserter

Forklaringen ligger i at stupende CD-salg skader produsentene langt mer enn artistene. De tjente aldri så mye på album uansett.

Tommelfingerregelen er at artisten bare får 15 til 20 prosent av et albums nettoverdi, ifølge Bjerkøe og Sørbo. Resten går til plateselskapet, produsenten og forhandleren, enten det er iTunes eller en fysisk butikk.

På konserter får artisten i gjennomsnitt 50 prosent av inntektene.

Vederlagsbyråene som Tono og Gramo får også penger når musikken blir spilt på radio, konsert, tv og film. De tar vederlag for alle konserter, på i snitt 5 prosent av billettinntektene. Av disse pengene får artisten omtrent 70-80 prosent.

Konserter, statlig støtte og inntekter fra vederlagsbyråer utgjør en stadig større andel av musikkbransjens inntekter. Det vinner artistene på.

Se graf nederst i saken.

Les også: Rekordinntekter for Tono

Bare plateselskapene taper

Sørbo og Bjerkøe har intervjuet musikere, journalister, og representanter for plateselskaper, interesseorganisasjoner, musikkforhandlere og Kulturdepartementet. Plateselskaper de har snakket med, ønsker seg offentlige oppkjøpsordninger for fysiske album og subsidier til artister.

I tillegg har studentene gått gjennom årsrapporter fra festivaler, konsertarrangører, diverse statlige fond som støtter musikkbransjen og organisasjoner som Tono, som samler inn penger når musikk spilles på radio, utesteder og konserter.

Den eneste gruppen som taper på digitalisering av musikk, er de tradisjonelle plateselskapene.

Last ned oppgaven her

Under fattigdomsgrensen

Den gjennomsnittlige norske musiker tjener 133.000 kroner i året på musikk i dag, opp fra 88.000 (inflasjonsjustert) i 1999.

- Det er fortsatt under fattigdomsgrensen, men det er få som lever fullt og helt av musikk, sier Bjørkoe.

Han påpeker at det er stor forskjell på artistene, og at det preger debatten om digitalisering:

- De aller mest kjente artistene vil kanskje tjene mindre, og det er de som får pressetid i debatten om digital musikk. De andre 4000 artistene får kanskje ikke så mye gehør, sier Bjerkøe.

"Piracy kills music"?

Studentene presiserer at de ikke støtter piratkopiering:

- De fleste sier ulovlig nedlasting har skadet bransjen totalt sett, og det bestrider vi ikke. De aller minste artistene får en positiv effekt, men den negative effekten på de store er så stor i kroner og øre at den overskygger den positive effekten for de små, sier Bjerkøe.

Enkelte mindre kjente artister ser ulovlig nedlasting som en form for reklame for konserter.

- Men det er i en overgangsfase, før det kommer en ny forretningsmodell, mener Sørboe.

- Streaming overtar for musikksalg

Bjerkøe og Sørbo understreker at de synes forbrukeren skal betale for musikk. Men ikke nødvendigvis ved å kjøpe selve musikken.

- Sjefen i billettservice fortalte oss at midt på 2000-tallet gikk prisen på konserter drastisk opp, men få protesterte. Folk er villig til å betale for å gå på konsert, sier Bjerkøe.

- De siste fem årene har mange ikke giddet å betale for CD-er, men de gir gjerne 100 kroner i måneden for Spotify, sier Sørbo.

Tjenester som Spotify og Wimp tilbyr streaming. Det vil si at brukeren hører på musikk over internett, fremfor å laste ned sangene lokalt.

- Vi har full tro på at streaming overtar fullstendig for platesalg, sier Bjerkøe.

Ny rolle for plateselskapene

Plateselskapene har blant annet reagert ved å ha såkalte 360-graders avtaler med artistene, der plateselskapene også får mer av live- og streaming-inntektene, samt eierskap til sangene. Bjerkøe og Sørbo tror mellomleddet mellom artisten og publikum vil forandre seg mye i årene som kommer.

- Platebransjen vil nok prøve å si hvor viktig deres rolle er i denne industrien. At live musikk ikke ville fungert uten plateselskapene, mener Bjerkøe.

Han mener det er vanskelig å si med sikkerhet hvorvidt de har rett i det.

- Spørsmålet er om platebransjen er musikkbransjen. Klarer de ikke å tilpasse seg til det som skjer, kan de takke seg selv, sier Sørbo.