Om 20 år skriver kanskje en robot oppfølgeren til denne
artikkelen
I dag frykter journalistene at sparekniven skal ta fra dem jobben. Nå utvikles imidlertid det som om noen år kan utgjøre en større trussel: Journalistrobotene.
- Jeg kjenner mange journalister som er urolige for fremtiden, sier Lars Heltne, journalistvikar i NTB, til E24.
Han og kollega Markus Weisser har revet seg løs fra tastaturet denne formiddagen for å snakke med E24 om fremtiden. De har begge avsluttet studier i våres. Heltne satser nå for fullt på journalistikken.
- Dette er første gang på lenge jeg ikke skal studere, men prøve å gjøre meg så tilgjengelig for jobb som mulig. Så får vi se hvordan det går, sier Heltne.
Weisser skal på sin side fortsette med studier i høst.
- Tiden vil vise om jeg ender opp som journalist på fulltid. Jeg skal i alle fall studere noen år til, slik at jeg kan kombinere journalistikk med et annet fag, sier Weisser.
Bemanningskutt
Ifølge svenske og britiske forskere vil annethvert yrke erstattes av teknologi i løpet av 20 år. I en artikkelserie ser E24 på endringene som vil finne sted.
- At maskinene kan jobbe for oss, er jo en gammel drøm
Selv om journalistyrket ikke er blant de yrkene forskerne mener blir mest truet av fremtidens teknologi, har nettopp overgangen fra papir til digitale medier ført til en kraftig nedgang i både annonseinntekter og antall lesere for mange norske aviser.
Dette har igjen fremkalt kutt i bemanningen i flere redaksjoner. Journalisten har utarbeidet en oversikt over nedbemanningen i norske mediebedrifter hittil i år.
På fem år har antall betalende medlemmer i Norges Journalistlag (NJ) gått fra 7.755 til 7.046, en reduksjon på 9,1 prosent. Det er en indikasjon på at færre journalister er i jobb.
- Tidenes verste
Nyhetsbyrået NTB har heller ikke sluppet unna denne utviklingen. På 10 år har Norges største nyhetsbyrå redusert antall skrivende journalister med omtrent 25 prosent, ifølge utviklingsredaktør Helen Vogt i NTB. Samtidig produserer nyhetsbyrået mange flere ord enn tidligere.
- Hele mediebransjen er midt inni et slags ragnarok. Arbeidsmarkedet for tradisjonelle journalister er elendig, sier hun til E24.
Vogt får støtte av NJs leder Thomas Spence.
- Vi lever i tidenes verste mediekrise. Internett har bragt med seg den største endringen siden Gutenbergs boktrykkerkunst. Det går ikke an å bruke for store ord for den situasjonen mediene befinner seg i, sier Spence til E24.
Robotene kommer
Det siste året har vi imidlertid sett håndfaste eksempler på det som kan bli en desto større trussel for journalister: Journalistrobotene.
I mars skrev E24 og Teknisk Ukeblad om Quakebot, et algoritme-basert program som genererer nyhetsartikler ved jordskjelv. Programmet har æren for at Los Angeles Times kunne publisere en nyhetssak om et jordskjelv som rammet byen, kun tre minutter etter at hendelsen skjedde.
Nyhetsbyrået AP tok i juli i bruk et program som spytter ut saker om kvartalstallresultater på sekunder. Det mer enn tidobler produksjonskapasiteten for denne typen artikler, mener byrået.
«I stedet for å tilby 300 saker manuelt, kan vi tilby våre kunder rundt om i USA opptil 4.400 automatiserte artikler hvert kvartal», skriver Lou Ferrara, sjefredaktør i AP, i et blogginnlegg.
I juni var Helene Vogt på en Global Editors Network-samling, et nettverk som samler mer 1.000 redaktører fra hele verden. Her var det satt av en hel dag til å diskutere robotjournalistikk.
- All produksjon i samfunnet har gjennomgått en rasjonalisering hvor maskiner gjør ting vi ikke kunne forestilt oss at de skulle klare. Man har kanskje trodd at journalistikken er et helt spesielt åndsprodukt, men det er åpenbart at den kan gjennomgå en tilsvarende rasjonalisering, sier NTB-redaktøren til E24.
- 90 prosent av journalistikken
NTB har ingen konkrete planer om å begynne med journalistroboter, men Vogt er overbevist om at noe av det journalistiske arbeidet i fremtiden vil bli automatisert.
- Det er helt naturlig og udramatisk at NTB etter hvert kommer til å ta i bruk slik teknologi, sier hun.
Disse lagerarbeiderne har aldri fri
Kristian Hammond, medgründer av robotjournalistikkselskapet Narrative Science har tidligere uttalt til Wired at han tror over 90 prosent av journalistikken om 15 år vil være laget av roboter.
Vogt mener Hammonds anslag kan være realistisk dersom man regner all journalistikk som produseres om 15 år.
- Dersom Hammond har talt med alle college-kampene som roboter kommer til å genere artikler om, kan det godt være han har rett. Men 90 prosent av det som står i Aftenposten vil ikke være skrevet av roboter om 15 år, sier hun.
- Maskiner kan ikke erstatte skjønn
Spence i NJ tror det fortsatt vil være behov for menneskelige journalister i fremtiden.
- Maskiner kan aldri erstatte skjønn, vurdering, analyse eller kritiske og kontrollerende spørsmål. Jeg tror ikke en maskin kan evaluere en regjering, en kommuneplan, starte debatter, og alt det som er en del av en levende samfunn. Når det er sagt, så kan maskinene ta over en del av de rutinepregede oppgavene. Jeg er ydmyk for at IT er overlegen den menneskelige hjernen når det kommer til behandling av store datamengder og statistikk. Men mennesker er fortsatt best til å trekke konklusjoner og peile mellom ulike kilder, sier han.
Ennå føler ikke NTB-vikarene Weisser og Heltne seg truet av roboter.
- I dag trenger vi fortsatt mennesker til å innhente informasjon som ikke ligger åpent. Nå har jo journalistroboter handlet mest om kvartalsresultater, selv om dette kan endre seg i fremtiden, sier Weisser.
- Man vil aldri sette roboter til noe mennesker kan gjøre bedre, supplerer Heltne.
Les også:
