Milliarder i spill for Telenor: Nå må Asia-lokomotivene sikres

En plagsom ny konkurrent i Myanmar sørger nesten ene og alene for at Telenor-konsernets samlede inntekter knapt vil vokse i år. Nå må selskapet snu utviklingen både der og i Thailand, hvor selskapet blar opp rundt 13 milliarder for å sikre seg nye frekvenser.

BEDRE MARGINER, MEN LAV VEKST: Konsernsjef Sigve Brekke og finansdirektør Jørgen C. Arentz Rostrup (t.h) la onsdag frem Telenors resultater for tredje kvartal. I bakgrunnen skimtes direktør for investorrelasjoner, Marianne Moe.
Publisert:

– Dette er litt av et resultat for teamet i Telenor Norge. Kundeveksten er drevet av de nye Fleksi-abonnementene og vi har suksess med å selge opp kunder til større datapakker. I bedriftsmarkedet ser vi også at posisjonen vi tar på IoT- og sikkerhetstjenester gir oss et sterkt verdiforslag, sa konsernsjef Sigve Brekke fra podiet under kvartalspresentasjonen til Telenor onsdag formiddag.

Selskapet la frem et resultat som var bedre enn ventet, og der den norske mobilvirksomheten nådde en ikke så liten milepæl. Samtidig er bildet i Asia blandet, og noen land går bra mens det trengs en ny kurs i Thailand og Myanmar.

La oss begynne på hjemmebane først. For første gang på tre år klarte nemlig Telenor å øke antallet kunder i det norske mobilmarkedet, fordi man fikk inn flere abonnementskunder enn man mistet på kontantkort. Kontantkort har lenge vært et fallende segment i bransjen.

Mobilveksten skjedde både i privat- og bedriftsmarkedet, opplyser fungerende Norgessjef Bjørn Ivar Moen til E24, og selv om inntektene fra mobiltjenester falt litt, mener selskapet de ikke ofrer marginer for å få mer volum.

– Jeg er fornøyd med å se en god innovasjon i produkttilbudet i privat- og bedriftsmarkedet i Norge. Vi beholder markedsandelen på 70 prosent i bedriftsmarkedet på grunn av dette, og vi klarer å gå fra at konkurransen bare handler om pris til at den også handler om at vi kan tilby mer integrerte tjenester, sa Brekke.

Les også

Telenor banker forventningene i tredje kvartal

Telenors mobilvekst i Norge kom ikke uten en prislapp. Selskapet brukte mer penger på salg og markedsføring, blant annet til provisjoner til butikkjeder som selger mobiler og abonnement for dem. Disse økte kostnadene spiste opp kostnadsbesparelsene som ble gjort andre steder i Norge, men finansdirektør Kristin Muri Møller i Telenor Norge avviser at dette fører til et økt kostnadsnivå fremover:

– Nei, det er det ikke grunnlag for å si. Det koster mer å selge i butikk, men vi fortsetter også å satse på digitalt salg og det koster å vokse, sier Muri Møller, og legger til at effektivisering- og moderniseringsarbeidet i Telenor Norge fortsetter.

Ser man utenfor hjemmemarkedene i Norden er det Asia som er den store motoren i Telenor-systemet. Der må Telenor nå klare å snu utviklingen i to av landene, og avgjøre om de skal gå inn i et tredje.

For selv om utviklingen i både Bangladesh og Pakistan er bedre nå enn i første halvår, ifølge finansdirektør Jørgen A. Rostrup, må utviklingen snus i både Thailand og Myanmar.

På toppen av dette sitter Telenor og teller på knappene om de skal prøve å komme seg inn i markedet i Filippinene.

Les også

Telia har passert milliard-milepæl: Men sjefen liker ikke kundetapet

Krever full kontroll for å gå inn

Ifølge Sigve Brekke har ikke Telenor bestemt seg, og det er uansett noen klare hindre på veien. I november skal det avholdes en frekvensauksjon i Filippinene, men lovverket krever foreløpig at utenlandske aktører har en lokal partner.

Det ser foreløpig ikke ut til at regelverket vil bli endret før auksjonen neste måned.

Fra salen fikk Telenor-ledelsen spørsmål om hvordan de har tenkt å forholde seg til en mulig investering i landet som styres av den kontroversielle presidenten Rodrigo Duterte.

– Vi har en historie som vi har lært mye av, og da vi gikk inn i Myanmar var spørsmålet om vi kunne klare dette på en ordentlig måte det viktigste vi diskuterte i ledelsen. Det var også derfor vi gikk inn i Myanmar alene, uten en partner, fordi vi har lært at vi må ha full operasjonell kontroll for å sikre at vi gjør forretninger på en god måte, sa Brekke før han fortsatte:

– Vi ser på vilkårene for den kommende auksjonen på Filippinene, men vi er tydelige på at vi ikke kan drive i dette markedet uten at vi har full kontroll med operasjonen. Det åpner ikke dagens regler for utenlandsk eierskap for, og vi er klare på at vi går ikke inn hvis ikke reglene endres.

Telenor har hatt flere dårlige erfaringer med utenlandssatsinger i land med tvilsomme regimer, inkludert korrupsjonsskandalen i Vimpelcom (nå kalt Veon), der Telenor var nest største aksjonær før.

– Du er tydelig på hva som rent etisk må ligge til grunn for en satsing, men hvordan vurderer dere markedet kommersielt sett med muligheter og risiko?

– Det er et marked med rundt 100 millioner mennesker og bare to operatører. Det er også et typisk prissensitivt marked med mange kontantkort der databruken ikke har tatt av. Det kjenner vi godt, og derfor ser vi også på det, sier Brekke og fortsetter:

– Men det å gå inn som en nykommer er noe vi tenker nøye gjennom og vi må i så fall få gjøre ting på vår måte. Vi er og ser, men vi har ikke forpliktet oss til noe ennå.

Les også

Konkurransetilsynet godkjenner Telias oppkjøp av Get/TDC til 21 mrd.

Mistet én million kunder på ett år

Det er gått fire år siden Telenor rullet inn i Myanmar sammen med den Qatar-baserte konkurrenten Ooredo, da landet åpnet opp telemarkedet for utenlandske aktører.

Den første tiden har økonomisk sett gått over all forventning, med sterk vekst og en relativ solid inntjening per kunde sammenlignet med mange andre markeder. Analytikerne og andre som følger markedet har imidlertid vært bekymret for hva som ville skje når det kom inn en fjerde aktør i markedet.

I juni skrudde MyTel på mobilnettet sitt og i Telenor-regnskapet onsdag kom fasiten som viser konsekvensene for Telenor, som er Myanmars nest største operatør etter statseide MPT:

  • Telenors prognose for hele konsernets omsetningsvekst i 2018 er kuttet fra én til to prosent, til null til én prosent, takket være utviklingen i Myanmar
  • Man tapte 1,05 millioner kunder på tre måneder, mot en kundevekst på 347.000 på samme tid i fjor
  • Snittinntekten per kunde per måned falt fra 27 til 24 kroner
  • Inntektene falt 13,5 prosent fra 1,56 til 1,35 milliarder og driftsresultatet falt fra 403 til 84 millioner
  • Driftsmarginen (justert EBITDA) er kuttet fra 42,6 til 33,8 prosent

PS! Mye flom og tilhørende skader, samt en svekkelse i den lokale valutaen har også påvirket omsetningen og resultatet. De organiske trafikkinntektene var ned ni prosent.

MyTel, som eies av Vietnamesiske Viettel og andre investorer, tilbyr nå både 2G- og 4G-mobiltjenester og dekker rundt 80 prosent av befolkningen i landet. Selskapet har ifølge Myanmar News Agency rullet ut 30.000 kilometer med fiberkabler i satsingen sin.

Telenor mener situasjonen ble spesielt ille fordi de og de andre operatørene ikke fikk konkurrere på like vilkår med nykommeren de første tre månedene.

I Myanmar har myndighetene satt en minstepris på mobiltjenester (ringepris og datapris), men MyTel fikk i starten lov til å gå under dette gulvet. Det skjedde ved at de fikk lov til å kjøre kampanjer på maksimalt 40 prosent av dette gulvet, mens de andre aktørene ikke får lov til å gå lavere enn 55 prosent.

– Men nå er alle aktørene tilbake til en symmetrisk situasjon der prisgulvet er det samme for alle, forklarte Marianne Moe, direktør for investorrelasjoner.

Markedet er imidlertid preget av kampanjevirksomhet, og der er regelen at man kan ligge på maksimalt 55 prosent rabatt mot prisgulvet, utdypet hun.

– De eksisterende aktørene vil gjerne at reguleringen opprettholdes, sa Sigve Brekke, med henvisning til MPT, Telenor og Ooredo.

Les også

Telenor bekrefter: Vurderer å gå inn i Filippinene

– Nå er vi godt skikket

Utviklingen fra et lukket land der nesten ingen hadde mobil, og over til et land der alle har det har gått fort, og Telenor-sjef Sigve Brekke sier til E24 at han nå anser Myanmar som et mettet marked. Dermed er det ikke lenger mulig å vokse gjennom å selge mobiler til folk som ikke har mobil, rett og slett fordi nesten alle har det. Dermed må man vokse gjennom å øke mobilforbruket eller tilby flere tjenester.

– Har MyTel ødelagt markedet for dere i Myanmar ved å senke lønnsomheten?

– Jeg vil ikke si at de har ødelagt markedet, men de kom inn mer aggressivt enn vi hadde trodd, og de har dratt ned lønnsomheten. Nå som alle aktørene spiller med samme kort mener jeg vi er godt skikket til å skape verdier, vi har en god distribusjon og et godt mobilnett i landet, sier Brekke til E24.

– Dere tapte en million kunder i kvartalet etter lang tids vekst. Er det en engangseffekt av konkurransen eller kan det vedvare?

– Først og fremst må man huske at kunder i Asia er annerledes enn en typisk europeisk kunde. De bytter operatør raskt og har ikke et så sterkt forhold til mobilnummeret sitt. Her kan det være snakk om at folk slutter å bruke simkort nummer to eller tre, så akkurat hvor mange primærkunder vi har mistet er ikke helt sikkert, sier Brekke.

Les også

Berit Svendsen har fått ny jobb: Blir utenlandssjef i Vipps

Har spart milliardbeløp i Thailand

Samtidig som Telenor må snu utviklingen i Myanmar der det er investert milliardbeløp, må Telenor også snu utviklingen i Thailand.

Som E24 skrev i sommer har Telenor-selskapet dtac falt fra 2. til 3. plass i markedet og regnskapet viser at ytterligere 1,8 millioner kunder har forsvunnet det siste året, etter mange år med kundetap.

Selv om omsetningen i kroner har vært stabil på snaue 4,5 milliarder i Thailand målt mot tredje kvartal i fjor, er omsetningen ned fire prosent i lokal valuta. Trafikkinntektene er ned to prosent.

Telenor har også spilt et høyt spill ved å avstå fra å delta i frekvensauksjoner fordi de mener prisene har vært for høye. Lenge så det ut til at Telenor kunne stå uten viktige frekvenser i Thailand fra og med i høst, men nå blir det en auksjon likevel, til rundt halvparten av prislappen fra tidligere runder.

– Vi har spart mye penger, sier Brekke, og forklarer at de ga seg i budrunden i 2015, og takket nei til å delta i frekvensauksjonen i juli i år.

I august kom Telenor på banen igjen fordi de mente prisene og vilkårene var mer spiselige. De bladde opp 3,2 milliarder for frekvenser i 1.800-båndet, og nå i november der det duket for en auksjon for 900-frekvenser, der Telenor-selskapet dtac er eneste registrerte deltager.

Prislappen for de attraktive frekvensene, som gir svært god dekning per mast, ser derimot ut til å ende på hele 10 milliarder norske kroner avhengig av valutakurs.

– Hvordan skal dere ta igjen markedsandeler og vokse i Thailand igjen, satser dere på et spesielt segment?

– Vi er fornøyd med utviklingen vi ser i spektrumprisene, selv om vi hele tiden har vært klar over at valgene vi tok har hatt en kostnad. Nå sitter vi med en god frekvensportefølje med høye og lave frekvenser, og det er ingen grunn til at vi skal tape markedsandeler lenger, sier Brekke og fortsetter:

– Vi ser at vi kan vokse innen abonnementskunder. Thailand begynner å ligne et europeisk mer og mer der man er opptatt av datapakker. Databruken er faktisk høyere enn i Norge fordi de gjør alt på mobilen, og vi ser at det er betalingsvillighet.

Les også

Slutter etter 11 år på topp: – Lenge siden jeg har vært motivert

Les også

Aker Solutions tilbake i vekst: Venter inntektshopp på over 2 milliarder i år

Les også

Handelskrigen påvirker Elkem-resultatet

Publisert:

Her kan du lese mer om