Tysk humor
Mercedes A-klasse er i utgangspunktet en fornuftig bil, men den finnes i en fullstendig ufornuftig versjon. Vi har kjørt den eneste som finnes i Norge.
Dette ser ut som veldig vanlig Mercedes A-klasse, en liten, smart og kompakt bil. En typisk nummer to bil til bruk i by mellom butikker og parkeringshus. Men det er det ikke.
Det er ikke noe som avslører dette når man ser på den. De småheftige 18 tommers AMG-felgene kan man kjøpe til en hvilken som helst A-klasse og de doble eksosrørene bak er vel ikke mer prangende enn at kun et fåtall synes det er litt snodig at en bil som dette har akkurat det.
Den er i det hele tatt en skikkelig liten luring. Det var det flere som oppdaget ut av lyskryss og ved generell akselerasjon, for under det sterkt skrånende og bittelille panseret finner man en to liters turbomotor på 193 hestekrefter.
Veldig mye mer enn man forventer at det skal være i en bil som dette. Og veldig morsomt.
Bra usakelig
Utgangspunktet til en A-klasse er jo naturligvis at man skal ha en liten og ikke minst økonomisk sak, en bil som mikser kudosen man finner bak en Mercedes-stjerne kombinert med ren fornuft.
Mer Mercedes:
Det blir rett og slett morsomt når en så saklig bil som dette kan bli så usaklig.
Samtidig er det ingen liten kombibil alá Golf GTI eller Focus ST, som viser at de er sterkt sportslige, det er ingen såkalt "hot hatch". A200 Turbo har ikke sportsseter, den har en høy sittestilling, ikke noe inni, eller utenpå har blitt satt der for å fortelle at dette er temmelig potent og spesiell bil.
Selvsagt har Mercedes stivet opp understellet, men utover det er det nesten så man kan tro at man rett og slett har tatt ut den åtti hesters standard motoren og skohornet inn 193.
Det er ikke mulig å anbefale denne bilen når man ser hva den koster ny. Den har en startpris på over 400 000, men det finnes åpenbart folk der ute som enten ikke har merket noe til finansmarkedets kollaps, eller som fortsatt sitter igjen med en god slump, og er man konjunkturfri så er A200 Turbo et artig valg.
At man får mer fokuserte og sportslige biler til samme, og mindre penger, er ikke poenget. For denne bilen er noe helt eget, en variant av tysk ingeniørkunst og humor.
Man kan se for seg at en gruppe karer med Dr. som fornavn har satt seg ned med en pils etter arbeidstid og kommet opp med ideen til å gjøre A-klassen til en liten rakett. En har sikkert sagt "men hva er poenget?", så har de alle ledd og utbrutt i felleskap "det er ikke noe poeng, det er derfor vi gjør det."
Inkognito
Det er ikke en kjeft som tror du kommer med noe annet enn en miljømotor på langt under hundre hestekrefter, og skal si noen og en hver fikk seg en overraskelse av denne svarte tassen.
Gir du gass spinner du ut av krysset, på første og så på andre. Det er ikke til å komme i fra at man opplever en god dose momentstyring når 193 illsinte hester skal slåss om plassen med retningen man ideelt sett ønsker å kjøre, men den føles likevel ikke uhåndterlig.
Bilen har ett hjul i hvert hjørne og den er bred, med en veiholdning som er langt mer stabil enn man skulle tro når man ser hvor kort bilen er.
Den oppfører seg bemerkelsesverdig stabilt under høye påkjenninger, og til tross for en betydelig høyde og dermed lite gunstig tyngdepunkt, så er den flat og stabil.
Det er gøy å ratte den gjennom heftige svinger, men man må jobbe, ikke minst med å få hjulene til å sitte i den retningen veien går. Det lar seg gjøre med en kvikk respons fra pedalen, det hele ledsaget av en festlig lyd fra den oppumpa toliteren.
Den eneste i Norge
Samtidig avslører den seg litt om man tar i. Det er ikke en bil som trives best når man klinker den inn i en hårnålssving, den elektriske progressive styring blir for lett ved høyere hastigheter og ved offensiv kjøring. Her merker man at utgangspunktet for bilen er bykjøring.
A-klassen er et dagligdags skue, men akkurat A200 Turbo er et mer sjeldent skue enn en Ferrari F430. Den vi kjørte er nemlig den eneste i Norge. Roger Husby hos Mercedesforhandleren på Ensjø i Oslo syntes det virket som en så morsom bil at han rett og slett måtte ta inn en.
Denne bilen er en 2007-modell med 10.000 kilometer på klokka og en ganske beskjeden utstyrspakke, akkurat slik det bør være i små biler med bra motor.
Det er noe med at det er bedre at produsenten har brukt pengene på alt det du ikke ser. Det ville virket rart å sette seg inn i en liten bil stappet med blankpusset treverk og interiørmaterialer hentet fra neste generasjon romferger.
Sprø
Flere jeg møtte påpekte umiddelbart at det var en litt kjedelig bil jeg kom med, men det varte ikke lenge, nevn hva som befinner seg under panseret og banneordene får en helt annen lyd.
Som nybil med litt utstyr blir denne bilen drøyt dyr, men bilen vi prøvde var mer i nærheten av en pris som er konkurransedyktig, på noe under 400 000.
A200 Turbo er en herlig sprø bil, pakket inn i noe som er rent ut fornuftig. Fire voksne får fint plass i bilen og bagasjeplassen er akseptabel. Alt i en pakke som gjør null til hundre på 7,5 sekunder. God humor.
