Tanzania kansellerer milliardavtale med kinesiske investorer

Presidenten sier at vilkårene Kinas største havneoperatør satte for avtalen er urimelige.



<p><b>BESØK:</b> Her er Kinas president Xi Jinping og daværende president i Tanzania Jakaya Kikwete under et statsbesøk i Dar-es-Salaam i Tanzania i 2013. Samme år ble rammeavtalen for havnen underskrevet.</p>

BESØK: Her er Kinas president Xi Jinping og daværende president i Tanzania Jakaya Kikwete under et statsbesøk i Dar-es-Salaam i Tanzania i 2013. Samme år ble rammeavtalen for havnen underskrevet.

I 2013 signerte Tanzanias daværende president Jakaya Kikwete an rammeavtale med Kinas største havneoperatør, China Merchants Holding International.

Havneprosjektet i Bagamoyo var anslått til å koste om lag 10 milliarder dollar, nesten 85.2 milliarder norske kroner.

Forhandlingene har lenge stått stille, men nå er avtalen kansellert.

– Bare gale mennesker kan godta de betingelsene disse investorene krever, sa Tanzanias nåværende president John Magufuli i en tale til en næringslivsforsamling nylig, ifølge Bistandsaktuelt.

 <p>Tanzanias president John Magufuli.</p>

Tanzanias president John Magufuli.

Leieavtale

Betingelsene skal ifølge presidenten være en 99-års leieavtale, og et krav om at det ikke skulle bli bygget noen andre havner langs Tanzanias kystlinje.

– Prosjektet ble stoppet da det kom til en ny president i landet, så dette kan være et tegn på hans politikk, ikke nødvendigvis landets forhold til Kina, sier forsker Ilaria Carrozza ved Prio.

Dypvannshavnen som skulle bygges i Bagamoyo i Tanzania, var et enormt prosjekt.

– For at det skulle ha lønnet seg økonomisk kunne det ikke bare ha vært en havn for Tanzania, men for en større del av Øst-Afrika, sier førsteamanuensis Heidi Østbø Haugen ved Universitetet i Oslo.

Både Haugen og Carrozza sier at betingelsene som har blitt nevnt av president Magufuli ikke nødvendigvis er så urimelige.

– Det ville ikke gitt mening å ha en konkurrerende havn i nærheten av en slik enorm dypvannshavn, sier Haugen.

Ut av landet

Førsteamanuensen forteller at kinesiske selskaper har lært av de utenlandske selskapene som har vært i Kina og drevet havner, når de nå investerer i utlandet.

– Kina har mange store havner, og det har vært en sterk vekst i sektoren, som begynner å avta innenlands. Trykket på å finne nye forretningsmuligheter i andre land har dermed blitt stor for de kommersielle selskapene, sier Haugen til E24.

Hun forteller at investeringene også har fått en ekstra dytt av Kinas Belt and Road-initiativ, der flere land har fått tilgang til lån til denne typen investeringer.

Som en del av det omstridte initiativet har landet allerede lånt milliarder av dollar til land i Asia og Afrika til veier, jernbane, havner og andre store infrastrukturprosjekter.

Blant annet har Tanzania fått over 2 milliarder dollar i lån siden 2010, ifølge en China-Africa Research Initiative ved Johns Hopkins University, skriver The Economist.

Sri Lanka-fiasko

I september annonserte Kinas president Xi Jinping at de ville sette av et beløp tilsvarende 500 milliarder kroner til bistand, lån og investeringer på det afrikanske kontinentet.

  <p><b>DEMONSTRASJONER</b>: Her står politi vakt under en demonstrasjon i forbindelse med salget av havnen i Sri Lanka til et kinesisk selskap. Bildet er tatt 1. februar 2017.</p>

DEMONSTRASJONER: Her står politi vakt under en demonstrasjon i forbindelse med salget av havnen i Sri Lanka til et kinesisk selskap. Bildet er tatt 1. februar 2017.

Kritikere har advart om at prosjektet fører til at flere land begraves i massiv gjeld til Kina. Denne kritikken ble styrket etter at den Kina-finansierte havnen ved Hambantota i Sri Lanka ble en flopp kommersielt, og et statseid kinesisk selskap tok kontroll over den.

Men Deborah Brautigam ved Johns Hopkins, som har gjennomgått over 3.000 kinesiske investeringsprosjekter i utlandet, sier at havnen i Sri Lanka er ett unntak, ifølge The Economist.

Det var det eneste eksempelet hun fant på at noe har blitt overtatt for å gjøre opp for gjelden.

– Flere forskningsprosjekter viser at det ikke er en større plan bak investeringene fra Kina i Afrika, men det er bekymring for at noen land kan være mer utsatt for å få for stor gjeld. Tanzania er ikke en av dem, de gjør det ganske bra, sier Carrozza.

Mer forsiktige

Det har den siste tiden vært økende skepsis til kinesiske investorer og lån fra Kina i flere land i Afrika og Asia.

– Jeg tror definitivt det er flere utviklingsland som er mer forsiktig, og jeg tror Kina også er mer forsiktig etter det som skjedde i Sri Lanka, sier Carrozza.

I oktober i fjor kansellerte blant annet Sierra Leone et prosjekt med Kina-finansiering der det skulle bygges en ny flyplass utenfor hovedstaden Freetown. Dette prosjektet var verdt anslagsvis 400 millioner dollar, rundt 3,4 milliarder norske kroner.

– Det er ikke noe nytt at afrikanske myndigheter slår tilbake mot kinesiske investorer. De har ikke vært redd for å si ifra om de mener noe er galt, sier Carrozza.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå