– Ingen full Glasnost

Angolas nye president forsøker å redde en kriserammet økonomi ved å renske vekk den mektige Dos Santos-familien. Statoil følger nøye med på det de kaller en «ambisiøs endringsagenda». 


<p><b>BEDRE TIDER:</b> Tilhengere av nåværende president João Lourenço jubler under valgkampen i fjor sommer. Nå har Lourenço brutt med den mektige Dos Santos-familien i et forsøk på å redde landet fra økonomisk ruin. </p>

BEDRE TIDER: Tilhengere av nåværende president João Lourenço jubler under valgkampen i fjor sommer. Nå har Lourenço brutt med den mektige Dos Santos-familien i et forsøk på å redde landet fra økonomisk ruin. 

I september gikk José Eduardo dos Santos av som Angolas president etter 38 år ved makten.  

Den nyvalgte presidenten João Lourenço har på kort tid tatt flere oppsiktsvekkende grep. 

I november sparket han eks-diktatorens datter Isabel Dos Santos - Afrikas rikeste kvinne - fra jobben som styreleder for det statseide oljeselskapet Sonangol. I forrige uke sparket han halvbroren hennes, José Filomeno Dos Santos, fra jobben som sjef for landets oljefond, samtidig som han slapp fri valutaen kwanza, som tidligere har vært fast knyttet til dollaren.

Hva er det egentlig som skjer i Statoils viktigste land utenfor Europa? 

Dette må du vite om utviklingen i Angola: 

– Det er snakk om en viss opptining, men ingen full Glasnost. Forbildet til Lourenço synes å være Deng Xiaoping heller enn Mikhail Gorbatsjov, sier Angola-ekspert Aslak Jangård Orre ved Chr. Michelsens Institutt.

I et lenger intervju med E24 forklarer han hva som nå skjer.

** Dos Santos mistet grepet: Ekspertene mener at 75-år gamle José Eduardo Dos Santos forsøkte å overføre makten til sine barn da han ble syk og innså han måtte trekke seg, men planen mislyktes. Kombinasjonen av økonomisk krise og utstrakt nepotisme hadde gjort ham upopulær i både partiet MPLA og befolkningen. 

** Lourenço arvet et konkursbo: Den tidligere forsvarsministeren ble president etter at oljekrisen hadde ført til voldsomme innskrenkninger i statsbudsjettet, akutt mangel på hard valuta, forgjeldet bankvesen, skyhøy statsgjeld og økonomisk resesjon. 

 <p><b>Krigende brødre:</b> Tidligere president José Eduardo dos Santos og nåværende president João Lourenço<b> </b>hånd i hånd under sommerens valgkamp for det dominerende partiet MPLA (The People's Movement for the Liberation of Angola). </p>

Krigende brødre: Tidligere president José Eduardo dos Santos og nåværende president João Lourenço hånd i hånd under sommerens valgkamp for det dominerende partiet MPLA (The People's Movement for the Liberation of Angola). 

**Lourenço har deretter gått til angrep på Dos Santos-familien: Støttespillere og familiemedlemmer ble sparket fra statsapparatet, statseide selskaper, statlige medier, bankvesenet og militæret for å konsolidere makt og sende et tydelig signal til internasjonale investorer. Angola er fremdeles en partistat, men det er nå et nytt lag ved makten. Presidenten, som sier han vil komme den skyhøye gjelden til livs, kan ikke grave for dypt i hvem som skylder penger uten å skape friksjon med partieliten som støtter ham. 

** Sentralbanken slapp løs valutaen:  Målet er å gjøre kwanzaen koverterbar for å kunne betale utenlandske firmaer og eksperter. Sentralbanken har sannsynligvis brukt sine valutareserver til å holde kursen kunstig høy enn så lenge - og det kan ikke vare for alltid. Høy inflasjon kan derfor bli sluttresultatet, noe som vil ramme de fattigste hardest. 

** Mediene har blitt friere: Lourenço avsatte ledelsen i de statlige mediene, noe som har ført til mer åpenhet og meningsmangfold. Tirsdag var en leder opposisjonspartiet UNITA, Jardo Muekalia, på trykk i avisen Jornal de Angola med et debattinnlegg for første gang. 

** Norske interessekonflikter består: Det grunnleggende spriket mellom det norske idealet om rene investeringer og de tette båndene mellom angolanske selskaper og politikere vil fortsette å eksistere under Lourenço. 

Statoil: – Ambisiøs endringsagenda 

Store internasjonale oljeselskaper har, ifølge Wall Street Journal, kuttet kraftig i sine Angola-investeringer de siste årene, men store norske selskaper som Statoil og Aker Solutions er fremdeles tungt inne. 

Statoil har vært tilstede i Angola siden 1991 og er i dag partner i åtte felter som produserer rundt 200.000 fat olje per dag. 

– Vi ser at den nye presidenten har en ambisiøs endringsagenda. Det er en positiv utvikling på overordnet nivå som vi følger tett. Vi har en aktiv dialog med operatører, myndigheter og det statlige oljeselskapet Sonangol, og vi fortsetter å se på Angola som et land med potensiale utover vår eksisterende aktivitet, sier pressetalsmann Erik Haaland i Statoil. 

Les mer: Statoil trakk seg ut av omstridt samarbeid i Angola

Forskningssenter til 420 millioner ble aldri bygget

For noen år siden fikk Statoil en smakebit på skyggesiden av det angolanske systemet da de betalte flere hundre millioner kroner i sosiale bidrag til Angolas Sonangol for å få operatøransvaret på et større oljefelt. 420 millioner var øremerket et teknologi- og forskningssenter som aldri ble bygget.

– Vi har en pågående dialog med myndighetene på de sosiale bidragene, men det er ikke noe nytt utover det som har blitt kommunisert, sier Haaland. 

– Blir det lettere for Statoil å drive business i Angola fremover?

– Det vil tiden vise. Vi har lenge sett på det som et land hvor det er attraktivt å investere, men vi har vært åpne på at aktivitet i land som Angola er krevende med tanke på korrupsjon og den type ting. Statoil har nulltoleranse for korrupsjon og har konkludert med at vi kan operere innenfor egne retningslinjer, men det krever en kontinuerlig innsats.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå