- Enhver utsettelse hjelper. Det er langt bedre enn en krasj-brexit

Britenes utmeldingsdag fra EU nærmer seg, og de harde frontene har blitt mykere.

PRESSET: Statsminister Minister Theresa May kan bli tvunget til å utsette EU-utmeldingen for å unngå at de må forlate EU uten en handelsavtale.
PRESSET: Statsminister Minister Theresa May kan bli tvunget til å utsette EU-utmeldingen for å unngå at de må forlate EU uten en handelsavtale.

– Nå endrer ting seg raskt. For en uke siden trodde jeg det gikk mot en krasj-brexit den 29. mars, men nå blir det stadig mer sannsynlig at det blir en utsettelse. Det kan fremdeles bli en hard brexit, men det er mer sannsynlig at det skjer senere, sier professor Nick Sitter ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI.

Om Storbritannia faktisk forlater EU 29. mars, er det store spørsmålet i brexit-dramaet.

Svaret kommer først når parlamentet skal stemme over ett nytt forslag 12. mars, 17 dager før de formelt skal ut av EU. 

Men ingen vet nøyaktig hva de da skal stemme over.

Klokken tikker fort, og ifølge The Telegraph vurderer statsminister Theresa May selv å utsette utmeldingen med to måneder.

Til nå har hun vært klart på at enten får de en avtale 29. mars, ellers forlater de EU uten en avtale.

UKLAR: Førsteamanuensis Jan Erik Grindheim beskriver brexit-prosessen som umulig å forutse utfallet av.
UKLAR: Førsteamanuensis Jan Erik Grindheim beskriver brexit-prosessen som umulig å forutse utfallet av.

– Ifølge kildene i eget parti er hun mer fleksibel på dette punktet enn hun har gitt uttrykk for, sier Jan Erik Grindheim, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, ansatt i Civita og tidligere leder i Europabevegelsen.

Ny avstemning?

Mandag sa Labours Partileder Jeremy Corbyn at han i første omgang vil forsøke å tvinge May til å følge Labours tilnærming til brexit, men det tror ikke professor Sitter er et realistisk alternativ.

I tillegg vil Labour støtte et krav om at regjeringen må be EU om en utsettelse hvis ingen avtale er godkjent av Underhuset innen den 13. mars.

Samtidig gjorde Corbyn det klart at partiet kan støtte en ny folkeavstemning om brexit, om det ikke foreligger en avtale.

– Det er fremdeles uklart hva det eventuelt da skulle bli en avstemning om. Om det er Mays forslag, og om det skal være ett eller flere andre alternativer, sier Sitter.

Cooper/Letwin-forslaget

De siste dagene har flere britiske aviser skrevet at kilder i EU sier at utmeldingen kan bli utsatt til 2021.

Mandag uttalte president i Det europeiske råd, Donald Tusk, at en utsettelse var den eneste rasjonelle tingen å gjøre.

Da er det et forslag lagt frem av Labour-politikeren Yvette Cooper og Tory-politikeren Oliver Letwin som oftest blir nevnt en løsning. Cooper/Letwin-forslaget er at Underhuset vil gi regjeringen en ordre om å utsette brexit fremfor å forlate EU uten en avtale.

Utsettelse av brexit er den eneste farbare veien nå, mener professor i europeisk samtidshistorie ved NTNU, Lise Rye. 

– Det er ikke flertall for Mays avtale, og det er ikke flertall for å reversere artikkel 50 uten en ny folkeavstemning, sier hun, og påpeker at en reversering av artikkel 50, altså paragrafen som styrer utmelding av EU, vil også kreve en utsettelse.

At en utsettelse på 21 måneder nevnes, mener Rye har en praktisk tanke bak seg. 

– Tanken er vel at prosessen kan bli enklere om britene blir i EU til utgangen av inneværende budsjettperiode, sier Rye. 

– Uforberedt

Nick Sitter understreker at en utsettelse vil være godt nytt for Norge.
– Det er viktig for Norge at brexit skjer på riktig måte. Vi har mye handel med Storbritannia, og alt styres av EU og EØS nå. Det er viktig at det ikke blir et vakuum, som ved en hard brexit. Enhver utsettelse hjelper. Det er langt bedre enn en krasj-brexit, sier Sitter.
Det virker ikke som om britene gikk veldig godt forberedt inn i forhandlingene med EU, mener Rye. 
– De var opptatt av at de skulle ut og av når dette skulle skje, men ikke av hvordan de praktiske løsningene skulle se ut. Etter 45 år med integrasjon var det også mye å forhandle seg ut av. Forhandlingsperioden og tiden etterpå har vel vist at om det er vanskelig å bli enig med 27 motparter, så har de hatt enda større vansker med å bli enige internt, sier hun. 
Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå