Giftskandalen i Bhopal krever fortsatt liv

Deformerte barn, forurenset drikkevann og høye sykdomsforekomster. 30 år etter giftkatastrofen i Bhopal i India koster ulykken fortsatt fattigfolk dyrt. Men ingen vil ta ansvar for å rydde opp.

<p><b>BEHANDLING:</b> En gutt får behandling på et rehabiliteringssenter støttet av Bhopal Medical Appeal.</p>

BEHANDLING: En gutt får behandling på et rehabiliteringssenter støttet av Bhopal Medical Appeal.

Fabrikken står der fortsatt, som et falleferdige og rustent minne over en av verdens verste industrikatastrofer.

Onsdag er det nøyaktig 30 år siden. Klokka hadde akkurat passert midnatt den 3. desember 1984 da en tank ved fabrikken til det amerikanske selskapet Union Carbide i Bhopal eksploderte og sendte ut en sky med 40 tonn med dødelig cyanidgass over byen.

<p><b>LITT DITT:</b> Norske skattebetalere eier gjennom Oljefondet en liten andel av Union Carbide.</p>

LITT DITT: Norske skattebetalere eier gjennom Oljefondet en liten andel av Union Carbide.

Tusenvis av mennesker våknet av drønnet og løp for å komme seg i sikkerhet fra den stinkende gasskyen. Men mange rakk ikke unna i tide. Ifølge indiske myndigheter døde 5.300 mennesker umiddelbart og i dagene etter katastrofen.

Indiske aktivister hevder imidlertid at så mange som 25.000 måtte legges på likbålene i tiden som fulgte.

Deformerte barn

I dag lider rundt 100.000 personer som ble direkte eksponert for den giftige gassen, av sykdommer som kreft, blindhet, pustevansker og nervesykdommer. Men det mest urovekkende er det høye antallet barn som blir født deformerte eller med andre fødselsskader, sier Satinath Sarangi fra Bhopal Medical Appeal, som driver en klinikk for gassofrene.

– Barn blir født med deformerte kroppsdeler, hjerneskader og muskulære lidelser. Slike barn finnes i hver fjerde eller femte familie, sier hun.

For i tillegg til gassutslippet, dumpet Union Carbide hundrevis av tonn med giftig avfall, fullt av tungmetaller og det kreftfremkallende stoffet karsinogen, i områdene rundt fabrikken. Der har det ligget og sakte forgiftet drikkevannet til over 50.000 mennesker.

Krever avfallet fjernet

Aktivister som Sarangi krever nå at avfallet fjernes. De beskylder indiske myndigheter, som nå formelt eier fabrikkområdet, for sendrektighet og for ikke å stille Union Carbide til ansvar.

– Det er ikke lenger noen tvil om at avfallet som ble dumpet av Union Carbide er et alvorlig problem som må håndteres øyeblikkelig, sier Sunita Narain fra tankesmia Senter for vitenskap og miljø.

Også FN forsøker å presse indiske myndigheter til å ta grep.

– Hvis de forurensede områdene ikke renses, vil antallet ofre fortsette å øke, og med det Indias erstatningsansvar overfor ofrene, sier FNs spesialutsending for menneskerettigheter og giftig avfall, Baskut Tuncak.

Avviser ansvar

Indiske myndigheter krevde først 3,3 milliarder dollar i erstatning fra Union Carbide, som ble kjøpt opp av et annet amerikansk selskap, Dow Chemical, i 1999.

Men i 1989 ble partene enige om et erstatningsbeløp på 470 millioner dollar – en brøkdel av det opprinnelige kravet.

Siden har selskapet avvist at de har noe som helst ansvar for å fjerne giftavfallet og peker på at de allerede har brukt 2 millioner dollar på oppryddingsarbeid.

– Selv om Union Carbide har den største respekt for og sympati med ofrene, mener vi at mange av de tingene som diskuteres i dag allerede har blitt løst, og at ansvaret for dem som er igjen, er fordelt, sier direktør ved Union Carbides informasjonssenter Tomm F. Sprick.

Det norske oljefondet har investert 1,34 milliarder kroner i Dow Chemicals, noe som utgjør en eierandel på 0,41 prosent.



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå