Avviser at menneskerettigheter overses i handelssamtalene med Kina

Regjeringen nekter for at de bryter egen utenrikspolitikk for å lande en handelsavtale med Kina, og løfter frem bekymring rundt minoriteters rettigheter og situasjonen i Xinjiang, dødsstraff, ytringsfrihet og menneskerettighetsforsvarere.


<p><b>KRITISERER KINA:</b> Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) mener at Norge ikke har kapitulert i menneskerettighetsspørsmål med Kina. Her under et besøk i landet i fjor høst.</p>

KRITISERER KINA: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) mener at Norge ikke har kapitulert i menneskerettighetsspørsmål med Kina. Her under et besøk i landet i fjor høst.

Norge jobber intenst de siste månedene for å bedre markedstilgangen til Kina, som i fjor sto for 2,1 prosent av norsk eksport

Handelssamtalene, som startet etter normaliseringen mellom Norge i 2016, skjer i kjølvannet av at Kina brøt diplomatiske bånd til Norge etter Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010. 

Samtidig som Norge er i samtaler med Kina, har regjeringen fått kritikk for å ta en spak linje mot Kina i spørsmål om menneskerettigheter og demokrati, som skal stå i kjernen av norsk utenrikspolitikk. 

– Regjeringen har gitt tydelig uttrykk for våre bekymringer for menneskerettighetssituasjonen i Kina, både direkte overfor Kina og i internasjonale fora. Utviklingen i Kina over de siste tiårene er kompleks, skriver utenriksminister, Ine Marie Eriksen Søreide (H), i en e-post til E24.

Menneskerettighetsbrudd mot den muslimske Uighuru-befolkningen, masseovervåkning av befolkningen, manglende demokrati og svak rettssikkerhet er blant områdene Kina har høstet kritikk for internasjonalt.

– På noen områder rapporteres det om forhold som ikke er positive sett fra vårt ståsted. Det gjelder blant annetminoriteters rettigheter og situasjonen i Xinjiang, dødsstraff, ytringsfrihet og menneskerettighetsforsvarere. Dette er spørsmål Norge er sterkt engasjert i også på generelt grunnlag, skriver utenriksministeren videre.

Vil mer enn tredoble eksporten

Kina var i fjor Norges tiende største eksportmarked.

Eksporten til Kina har doblet seg de siste ti årene, fra 10,6 milliarder i 2008 til 20,1 milliarder kroner i 2018.

– I tillegg regner vi med at frihandelsavtalen som nå forhandles vil øke eksporten ytterligere, med mellom 10 og 34 milliarder kroner over de neste 10 årene, uttaler næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, (H) til E24.

Samtidig som Norge selger stadig flere varer til Kina, så har varestrømmen tilbake til Norge vokst enda mer. Fra 2009 til 2018 økte Norges handelsunderskudd til Kina med 177 prosent.

– Det er store muligheter for norsk næringsliv i det kinesiske markedet. Kina er vår største handelspartner i Asia, og i 2018 var varehandelen på om lag 92 milliarder kroner, sier næringsministeren.

Spår sjømat-boom

Maritim næring, sjømat, akvakultur, reiseliv, miljøteknologi, fornybar energi og helseteknologi løftes frem som viktige sektorer for norsk næringsliv i Kina.


– Regjeringen prioriterer høyt å få på plass en frihandelsavtale med Kina. Denne avtalen vil skape gode rammebetingelser og gi økt forutsigbarhet for næringslivet og norske eksportbedrifter. Den vil også gi Norge en bedre posisjon som handelspartner for Kina, sier Røe Isaksen.

Den mest ambisiøse næringen er sjømat, som tror det kan bli en trettendobling av eksport for norsk oppdrettslaks innen 2025.

Hvis veksten slår til vil Kina gå fra å være Norge 18. største laksekunde til å bli vår desidert største. 

– Så langt i år er det eksportert sjømat til Kina for nærmere 2 milliarder kroner, en økning på 35 prosent fra samme periode i fjor, sier Røe Isaksen. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå