Krisepakker kan kvele veksten

Faren for økonomisk tilbakeslag i Europa er ikke over med redningsaksjonen for Hellas og andre utsatte euroland. Det internasjonale pengefond (IMF) frykter krisetiltakene kan kvele veksten i mange land.
<b>SPÅR UJEVN VEKST:</b> En kvinne i Paris' gater kunne mandag observere at de som kjøpte greske, portugisiske eller spanske statsobligasjoner før helgens krise, tjente opp mot 45,79 prosent på investeringen.
SPÅR UJEVN VEKST: En kvinne i Paris' gater kunne mandag observere at de som kjøpte greske, portugisiske eller spanske statsobligasjoner før helgens krise, tjente opp mot 45,79 prosent på investeringen.

Kostnadene og begrensningene ved de mange krisepakkene gir grunn til voksende bekymring, advarer Det internasjonal pengefond (IMF). Det vil fortsatt være behov for særlige støttetiltak for å skape ny vekst etter finanskrisen, men de store budsjettunderskuddene i mange land setter grenser for omfanget av slike tiltak, påpeker IMF.

I en oppdatert vurdering av de økonomiske utsiktene for Europa etter helgens redningsaksjon for Hellas og andre gjeldstyngede euroland, fastholder IMF tidligere prognoser i vår om en beskjeden økonomisk oppgang i år og neste år i kjølvannet av det store rekylen i fjor på grunn av finanskrisen.

– Praktisk talt alle industriland har behov for å redusere sine budsjettunderskudd de nærmeste årene, sa IMFs nestsjef John Lipsky da de nye tallene ble lagt frem.

USA bedre

Veksten i Europa under ett er anslått til 1,3 prosent i år, klart lavere enn i Asia (6,9 prosent) og USA (3,1 prosent).

Tyskland og Frankrike kommer til å være vekstlokomotivene i de 16 eurolandene i EU. Et nytt oppsving for eksportindustrien, som ikke minst kan utnytte drahjelpen fra markedene i Asia, vil være den sterkeste vekstimpulsen i europeisk økonomi.

Italia kommer derimot til å henge etter de to andre store eurolandene. Eksportveksten er ikke tilstrekkelig til å veie opp for svak etterspørsel og pengebruk på hjemmemarkedet, ifølge IMF.

Flere arbeidsløse

De nordiske land, bortsett fra Island, og Storbritannia er ventet å få en økonomisk vekst i år på nivå med gjennomsnittet av de andre europeiske landene.

Fortsatt kommer arbeidsløsheten til å stige. Sammen med problemene i banksektoren kommer dette til å legge en klar demper på den innenlandske etterspørselen, og dermed det private forbruket og investeringene i næringslivet som vekstfaktor, mener IMF.

Norsk bidrag

Norge har garantert for 15,5 milliarder kroner som IMF har forpliktet seg til å delta med i den europeiske redningspakken for Hellas og andre utsatte euroland, skriver VG Nett.

Norge gir ikke lån direkte til eurolandene, men gjennom IMF.

– Alle medlemslandene i IMF har forpliktet seg til å ha kvoter i organisasjonen. Tilsammen er beløpet rundt 250 milliarder dollar (1500 mrd. kr), forteller stedfortredende direktør Jarle Bergo.

Han er fungerende styremedlem i IMF i Washington. Den norske kvoten er i dag på 1,67 av verdensvalutaen SDR – eller 15,5 milliarder kroner. Summen baserer seg på Norges størrelse i verdensøkonomien.

Dr. Doom optimist

Den amerikanske økonomiprofessoren Nouriel Roubini, også kjent som Dr. Doom (dommedagsprofeten) fordi han spådde finanskrisen, mener den omfattende redningspakken på 750 milliarder euro (ca. 6000 mrd. kr) som EU-landene og IMF ble enige om i helgen, trolig er tilstrekkelig til å dekke lånebehovene til de utsatte eurolandene.

– Dersom man helt hypotetisk skulle anta at det samlede finansieringsbehovet for Portugal, Irland og Spania vil bli dekket til og med 2012, vil størrelsen på pakken være på rundt 600 milliarder euro (4700 mrd. kr), skriver Roubini på sin nettside RGE Monitor, ifølge den amerikanske TV-kanalen CNBC’ nettutgave.

Les flere nyheter på E24

På forsiden nå