Levelønn for fattige ny kampsak

For 15 øre ekstra for en skjorte, sikres Zarina Akther og andre bangladeshiske arbeidere en lønn det er mulig å forsørge seg selv og sin familie på.
<b>SJEKKER:</b> Kvalitetskontroll er viktig. Her er det siste sjekk av flammesikkert arbeidstøy som skal til Daletecs norske kunde Wenaas.
SJEKKER: Kvalitetskontroll er viktig. Her er det siste sjekk av flammesikkert arbeidstøy som skal til Daletecs norske kunde Wenaas.

Les også:

De fleste land har nå lovpålagt en minstelønn som arbeidsgivere må betale til sine ansatte. Den er gjerne langt lavere enn de trenger for å forsørge seg selv og familien. Ikke minst Kina, India og Bangladesh, som Norge importerer fra i stor stil.

Nå er levelønn, som skal dekke minimumsbehovene i en familie, blitt den store kampsaken for fagbevegelsen og frivillige organisasjoner.



Den globale fagforeningen for tekstilindustrien, ITGLWF, trekker frem arbeideren Zarina Akther fra Bangladesh som illustrasjon på dette. Akther syr skjorter i en fabrikk i Dhaka.

Hun jobber vanligvis fra 8.00 om morgenen til 23.00 om kvelden, syv dager i uken. Hun har to barn og er eneforsørger etter at mannen ble ufør etter en arbeidsulykke. Akther tjener 1850 taka (185 kr) i måneden, som er litt over minstelønn i Bangladesh. Over halvparten går til ris.

Fagorganisasjoner i Bangladesh har regnet ut at 4500 taka (450 kr) i måneden er levelønn.

Akther får ca. 8 øre pr. T-skjorte, som i vesten selges for ca. 180 kroner. Hadde hun fått levelønn, hadde hver T-skjorte blitt nesten 15 øre dyrere.

– For vestlige importører og for oss forbrukere er prisforskjellen forsvinnende liten, men for arbeiderne som produserer varene betyr det enormt mye, sier talsperson Carin Leffler i Framtiden i våre hender (FIVH).

FIVH har sjekket 25 kleskjeder i Norge for å se om de krever at underleverandørene betaler levelønn. Hun synes resultatene er nedslående.

– De fleste krever ikke mer enn at det er minstelønn, mens noen få har litt uklare formuleringer om at lønnen må være nok til å dekke levekostnader. Jeg synes det er spesielt ille at de store kjedene med makt og veldig god lønnsomhet ikke er mer opptatt av å sikre at arbeiderne får anstendig betalt. De burde gå foran, mener Leffler.

Den svenske klesgiganten H&M er ifølge FIVH blant kleskjedene som kun krever minstelønn. H&M skriver i en e-post at de krever at leverandørenes ansatte får den lønnen de lovlig har rett til, med medgir at minstelønnen i visse land er for lav.

"Vi prøver derfor aktivt å påvirke industrien og lovstifterne i Bangladesh for å revidere nivået på minimumslønnen. Vi ser helst at lønnsnivået bygger på forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstagere, og at loven krever rimelige minimumslønner." heter det i e-posten fra H&M.

Daglig leder Steinar J. Olsen i Stormberg, som får sydd turtøyet sitt i Kina, kjenner godt til begrepet levelønn.

– Den statlige minstelønnen er en sovepute for vestlige importører. De er såpass lave at de ikke dekker basisbehovene, sier Olsen.

Fabrikkene han importerer fra ligger på østkysten, som er et dyrt område i Kina. Den regionale minstelønnen er beregnet til rundt 835 kroner i måneden. Stormberg har sørget for at arbeiderne som produserer deres plagg får månedslønner på mellom 1380 og 1970 kroner.

– Satsene har vi kommet frem til gjennom dialog med de ansatte og fabrikkeierne. Vi har også hyret inne en norsk-kineser som hjelper oss med dette.

Les mer på E24 her

På forsiden nå