Sjeføkonom etter jobbtall: Feds skifte til «due» var galt

Sentralbanksjefen beskyldes for å være unødvendig passiv i kommunikasjonen av rentepolitikken etter knallsterke jobbtall i USA.

DUE: Sentralbanksjef Jerome Powell har tatt en duete tilnærming til rentepolitikken, ved å være forsiktig med nye renteøkninger, til tross for at deler av den amerikanske økonomien går over all forventning.
DUE: Sentralbanksjef Jerome Powell har tatt en duete tilnærming til rentepolitikken, ved å være forsiktig med nye renteøkninger, til tross for at deler av den amerikanske økonomien går over all forventning.

For første gang siden 2015 sløyfet Den amerikanske sentralbanken onsdag ordlyden om flere renteøkninger i år.

Sjeføkonom i Pantheon Macroeconomics, Ian Shepherdson, sier til Marketwatch at han tror Feds snuoperasjon var en feiltagelse.

Da «payrolls» sto for tur fredag, kom det frem at det ble skapt hele 304.000 nye jobber i USA i januar – langt over analytikernes forventninger, og snittlønnen har økt 3,2 prosent de siste 12 månedene.

Sentralbanken ser likevel ut til å ha satt alle kortene sine på at det rett og slett ikke blir noe betydelig inflasjonspress i denne syklusen, mener Shepherdson.

– Hvis lønnsøkningen over det neste året stiger like mye som det har det siste året, og dermed når 4,1 prosent om et år, vil ideen om at Fed ikke øker renten bli til støv, skriver Shepherdson i et notat til sine klienter.

Til Marketwatch sier han at han håper Fed er forberedt på å handle raskt i en «haukaktig» retning hvis behovet oppstår.

– Det tror jeg det vil, rundt midtveis i året, sier han.

Januar ble den 100. måneden på rad med jobbvekst. Det vil si at det er over åtte år siden sist gang det ble færre jobber i USA. I desember ble det meldt om 312.000 nye jobber, men dette tallet er nå blitt justert ned til 222.000, som også var over forventning. 

Støtter Fed

Danske Bank mener at «payrolls»-tallene ikke er et bevis på at renten burde blitt satt opp, og viser til at inflasjonstallene holder seg på nivået sentralbanken ønsker.
– Fed sa først og fremst at de var bekymret for den økonomiske utviklingen fra Kina og Europa, noe som trolig innebærer at de frykter en deflatorisk impuls til USA, sier sjefstrateg hos Danske Bank, Christian Lie, til E24.
Lie viser også til at konkurransen om arbeidstagerne ikke har presset lønningene altfor mye opp. 
– Deltagelsesraten er på vei oppover, som vil si at mange av de nye jobbene går til folk som har stått utenfor arbeidslivet. At størrelsen på arbeidsstyrken stiger bidrar til å dempe lønningsveksten, sier Lie. 

Dataavhengig

Danske Bank mener det er sannsynlig med en renteøkning i år, på grunn av at arbeidsmarkedet blir stadig strammere i takt med videre fremgang i amerikansk økonomi. 

– Men Fed sier de ønsker å være tålmodige og se an utviklingen, som vil si at de følger nøye med på utviklingen i økonomien. De har med tiden blitt mer dataavhengig, sier Lie. 

I oktober fastslo Powell at Federal Reserve var en «lang vei unna» å ha et nøytralt rentenivå, og signaliserte med det at renten skulle settes gradvis opp for å holde prisene i sjakk og bygge opp handlingsrom for å sette ned rentene dersom økonomien bremser. 

I slutten av november hadde han gjort en helomvending, og mente at rentene var nærme et nøytralt nivå, der de ikke gir gass eller bremser økonomien. 

– Det er ikke typisk Fed å endre rentesignalene på så kort varsel. Denne gangen har de trolig reagert på flere ting, som uro i internasjonalt og finansmarkedene, mener Lie. 

Fryktet feil

Et argument for ikke å røre renten i denne omgang er den delvise nedstengningen av det føderale statsapparatet, som gjør det vanskelig å lese jobbtallene. I hvilken grad nedstengningen har påvirket jobbtallene i USA er usikkert.

Lie mener det var riktig av Fed å ikke gjøre noe med renten denne gangen.

– Markedene har vært redd for en «policy error», altså at Fed ikke skal lest utviklingen i økonomien godt nok, og kvele økonomien med en for kraftig pengepolitisk innstramming. Historisk sett etter andre verdenskrig har innstramminger i pengepolitikken vært det som hyppigst har forekommet før en økonomisk nedgang i USA.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå