Kollapsen i Venezuela: Forbannelsen som gjør oljerike fattige

Enorme naturressurser er ingen garanti for rikdom, noe kollapsen i Venezuela er et tragisk eksempel på. 

OPPTØYER: De siste årene har det vært en rekke demonstrasjoner i Venezuela. Oljeprisfallet i 2014 gjorde at landets økonomi kollapset, og demonstrasjoner som denne ukens opptøyer i Caracas har blitt vanlige.
OPPTØYER: De siste årene har det vært en rekke demonstrasjoner i Venezuela. Oljeprisfallet i 2014 gjorde at landets økonomi kollapset, og demonstrasjoner som denne ukens opptøyer i Caracas har blitt vanlige.

Oljeprisfallet i 2014 ble startskuddet på en humanitær katastrofe for Venezuela. Nesten tre millioner venezuelanere har siden forlatt landet, og mangelen på mat og livsviktige medisiner har fått folk til å ta til gatene. 

Nå sist erklærte opposisjonen i landet at de vil ta kontroll over makten fra president Nicolás Maduro, og USA er et av mange land som anerkjenner Juan Guaidó som landets president. 

Så hvorfor har ikke naturressursene gitt landet rikdom? 

Det korte svaret er at andre deler av økonomien er forsømt, prisgalopp og at svake institusjoner fostrer korrupsjon. 

– Venezuela er et klassisk eksempel på ressursforbannelsen, og landet er brukt som eksempel i litteraturen allerede før Hugo Chávez kom til makten i 1999, sier Helge Ryggvik, som er forsker på Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Alle egg i en kurv

Når andre deler av et lands økonomi forsømmes, så etterlates økonomiens skjebne til prisene på den ene varen. Da oljeinntektene stupte i 2014 fikk Venezuela smertelig erfare sårbarheten dette gir. 

– Venezuela vært mest opptatt av å sikre nasjonal kontroll over det statlige oljeselskapet PDVSA. De har likevel hele tiden vært avhengig av utenlandske leverandører for å utvinne oljen. Når særlig amerikanske leverandører nå har trukket seg ut stanser mye opp, selv om oljeprisen nå er mye høyere, sier Ryggvik.

BESØK: Forsker Helge Ryggvik sier landet har vært slående avhengig av olje, noe han sier er vanskelig å unngå å legge merke til når du besøker landet.
BESØK: Forsker Helge Ryggvik sier landet har vært slående avhengig av olje, noe han sier er vanskelig å unngå å legge merke til når du besøker landet.

Bortsett fra oljesektoren var landets økonomi forsømt, og høye lønninger gjorde det vanskelig for andre næringer å vokse.

– Venezuela står på bar bakke. De forsøker å få en avtale med Russland, som har støttet Maduro, men de har ikke samme nettverk av underleverandører som kan hjelpe oljeindustrien tilbake, sier forskeren.

Kjøper popularitet

Venezuela har landet brukt enorme summer på tiltak, som drivstoffsubsidier, for bli populær blant velgerne. 

– Chavez bruke oljepenger til reell sosial fordeling, som var blant årsakene til hans popularitet. Det han ikke gjorde var å gjøre landet mindre avhengig av olje. For å eksemplifisere kan Venezuela sammenlignes med nabolandet Colombia, to topografisk like land. Mens du i Colombia har fantastiske frukt- og grøntmarkeder, så får du ikke i nærheten av samme kvalitet på frukten i Venezuela fordi landbruket ikke er prioritert, sier Ryggvik. 

VALGT: Nicolás Maduro har vært president i Venezuela siden 2013, men denne uken har opposisjonen erklært at de tar over makten i landet, noe blant annet USA har anerkjent. Maduro har derimot ikke trukket seg, og han har fremdeles støtte i deler av befolkningen.
VALGT: Nicolás Maduro har vært president i Venezuela siden 2013, men denne uken har opposisjonen erklært at de tar over makten i landet, noe blant annet USA har anerkjent. Maduro har derimot ikke trukket seg, og han har fremdeles støtte i deler av befolkningen.

Da oljesmellen kom i 2014 hadde ikke landet penger på bok, slik at de kunne fortsette å importere varene som holdt hjulene gående. 

– Landet har stor gjeld og trenger enorme investeringer og utbygging av infrastrukturen. Håper er at tidligere satsinger på utdanning kan gi landet er løft, selv om det til nå ikke har gitt en stor økonomisk gevinst, mener forskeren.

Oljepengene gjør at prisene stiger, siden flere penger skal jage mange av de samme varene og tjenestene. Et resultat av dette er høyere lønninger, som gjør at det blir dyrere å produsere varer i landet.

– På kort sikt er det vanskelig å bedre konkurransekraften. Siden landet fant olje på starten av forrige århundre, så har ingen politikere gjort fundamentale, langsiktige endringer som bedrer dette.

Fostrer korrupsjon

Plutselig rikdom gjør det også fristende for maktpersoner å sikre sin del av kaken, spesielt når svake institusjoner gjør at de trolig ikke blir fersket. 

– I en korrupt økonomi med lite industri er sugerør inn mot oljeselskapet muligheten til ekstrainntekter, og sugerørene har det vært mange av, sier Ryggvik.

At elitene og middelklassen har brukt energien på å kare til seg inntekter fra oljen, gjør at de ikke har sett behov for å investere i annen industri. 

Med andre ord kreves det et velfungerende land for at naturressurser skal løfte landet. 

– Generalene og middelklasse med nettverk inn mot oljeselskapene fikk mye. Dersom opposisjonen lykkes med å ta makten fra Maduro vil situasjonen trolig forbli den samme. Man må ikke glemme at det var privilegier til deler av den samme økonomiske eliten og middelklassen som lenge har ledet an i opposisjonen som ledet til Chavez store popularitet. Slik økonomiske forholdene er nå ønsker mange forandring for enhver pris. Men Maduro har fremdeles støtte av mange. En utenlandsk militær innblanding kan få dramatiske konsekvenser, sier Ryggvik.

Derfor er ikke Norge rammet

Også i Norge har vi vært nervøse for naturressursforbannelsen. Likevel er norsk økonomi i dag i en helt annen posisjon enn i Venezuela og mange andre land med verdifulle naturressurser.

– Da Norge fant olje på 60-tallet hadde vi annen industri, som skipsverft, aluminiumsverk og produksjon av forbruksvarer. Næringslivet i Venezuela er dominert av oljen etter at de fant olje på begynnelsen av 1900-tallet, forteller Ryggvik.

En annen stor forskjell er at oljefondet har begrenset hvor mye oljepenger som har kommet inn i økonomien, slik at lønningene ikke har konkurrert oss ut av all annen produksjon.

– Norge har rett og slett flere ben å stå på, til tross for at oljeindustrien står for fem ganger større investeringer i dag enn all annen industri til sammen. Da oljeprisfallet kom i 2014 fikk dessuten ingeniørene raskt andre jobber på grunn av et mer diversifisert næringsliv og store statlige investeringer.    

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå